Ytterst ved gjerdet står en ensom gutt
Håper at dagen snart vil være slutt
Han gjør seg så liten som han bare kan
Håper at ingen skal plage han
De tøffeste gutta morer seg med
Å se hvor langt de kan trykke han ned
Og hvis han griner så fryder de seg
Jeg tenker at det kunne sikkert vært meg
Er redd for de andre og hva de vil si
Er redd for at pisken vil smerte og svi
Jeg skulle gått bort for å være en venn
I stedet så snur jeg meg bort igjen
Kroppen er skjelven og hjertet det slår
Når jeg er feig og ser bort og går
Burde vært en venn – men svikter igjen
En dag var han borte fra skolen vår
Ville ikke komme etter dagen i går
Gutta var verre enn noen gang
Truet og plaget mens de ropte og sang
Jeg føler meg svimmel og tenker på
Hvordan han sikkert har det nå
Kanskje han gråter, er redd og trist
Slik han var da jeg så han sist
Er redd for de andre og hva de vil si
Er redd for at pisken vil smerte og svi
Jeg skulle gått bort for å være en venn
I stedet så snur jeg meg bort igjen
Kroppen er skjelven og hjertet det slår
Når jeg er feig og ser bort og går
Burde vært en venn – men svikter igjen
Nå er det slutt på å følge de sterke
Nå er det slutt på å gjøre som dem
Nå skal jeg følge mitt eget hjerte
Og være den som står opp og står frem
Nå går jeg bort for å være en venn
Nå snur jeg meg aldri bort igjen
Av og til skjelven, med hjerte som slår
Det kjennes godt når
jeg vet hvor jeg står
Nå går jeg bort for å være en venn
Nå snur jeg meg aldri bort igjen
Av og til skjelven, med hjerte som slår
Det kjennes godt når
jeg vet hvor jeg står
Jeg har vært en venn
- svikter aldri igjen
Jeg har vært en venn
- svikter aldri igjen